Bærekraftig hverdag?

Når vi er i balansesonen betyr det passe kompetanse i forhold til de utfordringene som skal løses. Du er neppe i ditt rette element hvis du føler deg som fisken som blir bedt om å klatre i trær.

Hvor sikker er du på at din hverdag er bærekraftig?

Begrepet bærekraft ble første gang brukt i Brundtlandrapporten (skulle se på miljø og fattigdom) i 1987. I denne rapporten blir bærekraftig utvikling (sustainable development) definert som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

Når jeg tillater meg å vri litt på dette, kan vi si at en bærekraftig hverdag kan inneholde balanse for mental og fysisk helse. Vår mentale helse som i å ivareta egen kapasitet, kreativitet, interesse, glede og kompetanse. Vår fysiske helse som i at vi fysisk mestrer dagen med egne forutsetninger og muligheter.

Hvis dette er balansen jeg trenger for å ha en bærekraftig hverdag vil det være avgjørende, og kritisk over tid, at disse elementene er tilstede, slik at jeg kan henge med i eget liv og ha glede og nytte av det. Mine omgivelser, bla mine medmennesker (familie, kollegaer, venner og tilfeldig bekjentskaper) vil ha glede av min deltakelse. Jeg vil kunne gi noe til mine omgivelser og jeg vil være i stand til å ta imot det omgivelsene byr på.

Jeg tenker at det handler ikke så mye om hvor mye jeg har å gjør pr dag, pr uke eller pr år. Det handler i mye større grad om hvilke rammer jeg har på dagene. Kan jeg bestemme tempo og rekkefølge selv? Kan jeg bidra med ulik intensitet? Opplever jeg tillitt og respekt? Er det rom for å være selvstendig og kreativ? Har jeg medbestemmelse på hvordan løse mine egne oppgaver?

I psykologien brukes «toleransevinduet» for å beskrive det spennet av aktivering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for lavt (Siegel, 2012). Jeg har tillatt meg, med stor ydmykhet, å gjøre litt om på begrepene og tenker at hverdagens bærekraft kan beskrives som balansesonen. Når vi er innenfor balansesonen fungerer vi (kanskje) optimalt, opplever glede og overskudd, finner kreativiteten og kan bidra konstruktivt til våre omgivelser. Vi føler oss vel. Vi oppleve ikke frykt i særlig grad og vi blir tøffere til å møte ukjente utfordringer / oppgaver.

Alle mennesker har sin egne balansesone. Her bidrar vi ut i fra det beste i oss selv og er trygge nok til å takle det uforutsette.

Når vi er i balansesonen betyr det passe kompetanse i forhold til de utfordringene som skal løses. Du er neppe i ditt rette element hvis du føler deg som fisken som blir bedt om å klatre i trær.

Tore Gustavsen i DnB sier «det er viktig å bygge robusthet og endringsberedskap». Jeg tror endringsberedskapen er avgjørende enten vi er på jobben, i utdanning eller i våre private liv.

Kanskje blir vi så gode på egen endringsberedskap vi at vi kan gå ut og inn av egen balansesone når vi trenger det?